Svalbardtraktatens grenseland
Denne artikkelen ble lovet spalteplass på debattsiden i Klassekampen, men det skjedde aldri, på tross av purring. Så derfor legger jeg den ut her: Rolf Skatteboe, daglig leder i Kongsberg Satellite Services, som eier SvalSat, forteller i et intervju med Klassekampen 12. april at han «stadig møter påstander om at satellittstasjonen har militære formål. Han understreker at dette ville vært forbudt, da militære befestninger på Svalbard er forbudt, i tråd med Svalbardtraktaten.
– Vi betjener kun sivile satellitter og har kun sivile oppdrag, forsikrer han og viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gir konsesjoner og må godkjenne samtlige av satellittene som SvalSat jobber med.
Han bekrefter at bilder fra Ukraina har blitt mer etterspurt etter krigsutbruddet i fjor. Noen av satellittstasjonens kunder har satellitter som kan gi svært detaljerte bilder av hva som skjer på bakken, også i krigssoner».
Her unnlater Skatteboe å omtale gråsonen mellom sivilt og militær bruk av satellitter, såkalt «dual use». Samtidig innrømmer han indirekte med henvisning til Ukraina at den kommersielle bruken også kan ha militær relevans. Bård Wormdal har i bøkene Satelittkrigen og Spionbasen argumentert for at Norge gjennom salg av militær-relevant informasjon via «dual use» er interessant for USAs droneprogram. Jeg har selv i en artikkelserie i Forsvarets Forum i 2021 problematisert at Svalbardtraktatens bestemmelse om militær aktivitet er utdatert fordi den ikke har formuleringer som dekker ny miltær teknologi. Vi vet at stormaktene viser økt interesse for arktiske områder, det gjelder både Kina, Russland og vår allierte USA. En doktrine ble lansert av Trump 9. desember 2020, rett før han motvillig forlot Det hvite hus. Her sies det rett ut at kommersielle aktører som Svalsat vil spille en sentral rolle i den nye rompolitikken. Daværende president Trump etablerte i 2020 et eget departement for rommakt. Det ventes økt press fra USA for å trekke Norge tettere inn i dette programmet. WikiLeaks dokumenter at NASA er en viktig aktør og kunde for Svalsat. NASA forplikter seg i en avtale fra 1956 å dele etterretningsdata fra verdensrommet med CIA. Et gjensidig samarbeid der CIA skal yte teknisk assistanse mot at NASA gir CIA etterretningsdata fra verdensrommet. I mai 2020 lanserte president Trump sin nye «US Space Force» og proklamerte USA som den ledende atommakten i verdensrommet. Først når disse fakta er på bordet kan vi ha en ærlig debatt om våre tette bånd til USA kan være en utfordring for Svalbardtraktaten.
Rune Ottosen