Henrik Thunes viktige bok

Jeg har brukt pinsen på å lese Henrik Thunes bok «Strengt fortrolig. Norges hemmelige forsøk på å stanse krigen i Libya». Den er velskrevet og veldokumentert og vil være en viktig kilde til framtidens historikere om dette mørke kapittelet i norsk historie. Krigen burde aldri  vært startet og kunne vært stoppet hvis USA og Frankrike hadde ønsket det. Boken dokumenterer at de som ivret for krigen, Frankrike og Storbritannia, hadde regimeskifte til hensikt fra begynnelsen, og dermed førte de FN bak lyset. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973  vedtok å innføre en flyforbudsone for å beskytte sivilbefolkningen mot et påstått angrep fra Ghaddafis styrker. Resolusjonen ble brukt som en brekkstang for angrepskrig og for styrker på bakken, som resolusjonen eksplisitt forbyr. Jeg tillater meg også å anbefale boken «Libya. Krigens uutholdelige letthet» som jeg i 2019 redigerte med Tormod Heier og Terje Tvedt. Her er det ytterligere dokumentasjon som ligger utenfor rammen av Thunes bok. Et enstemmig Storting støttet krigen og politikerne som stod bak har i liten grad tatt ansvar for katastrofen. Petersen-utvalget som evaluerte Norges rolle «frikjente» Norge for folkerettsbrudd fordi vi trakk norske fly ut før regimeskiftet og lynsjingen av Ghaddafi. Thunes bok viser etter mitt syn at denne formaliteten er en ansvarsfraskrivelse. Regimeskifte var planlagt fra første stund av de viktigste aktørene med Frankrike i spissen. Petersen-utvalget drøfter heller ikke de katastrofale følgene av krigen som Thunes bok dokumenterer. Libya er et land i ruiner med lite håp for framtiden. Siden Thune er diplomatisk, er han forsiktig med å diskure en annen problemstilling: hvilken samlet effekt hadde de 588 bombene de norske pilotene slapp over Libya. Men Thune dokumenterer at noen NATO-bomber traff boligblokker som drepte sivile, inkludert barn. Kanskje på tide med en ny norsk kommisjon som mer ærlig kan drøfter hva som skjedde da Norge bidro til å ødelegge et land i Afrika. Og hvilken lite ærerik rolle norske politikere og medier spilte i denne sammenheng. (Dette innlegget er også lagt ut på min facebookvegg).