CIA og mediene

CIA og journalistikk – et kjent problem

Av Rune Ottosen, professor emeritus OsloMet-storbyuniversitetet

NRK-serien Agenten har vekket berettiget oppsikt. Den viser at   Bjørn Hallstrøm var CIA-agent som under dekke av å være dokumentarist filmet på oppdrag fra CIA i konfliktsoner.  I denne dekkrollen infiltrerte han nettverk for blant annet å finne ut hvem som var i viktige beslutningsprosesser. Han skal også å ha påvirket TV2 og NRKs publiseringspraksis. Et spørsmål som må stilles i kjølvannet av en slik avsløring er hvilke konsekvenser samrøre med etterretningen har for medienes dekning av det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge. Det kan være på sin plass å minne om tidligere beslektede avsløringer.

I 1977 avslørte Carl Bernstein i magasinet Rolling Stone at CIA gjennom hele den kalde krigen hadde et enormt nettverk av informanter som jobbet under dekke av å være journalister. CIA ansatte ikke bare journalister, men trente opp sine egne agenter som reiste utenlands under dekke av å være korrespondenter.

Den tidligere  norske etterretningsoffiseren Anders Hellebust dokumenterte i 1974 i sin masteroppgave at marinelytteapparatet Lorang C. langs den norske kystlinjen ble gjort tilgjengelig for amerikanske atomubåter uten godkjenning fra det norske Stortinget eller en samlet Regjering. Hellebusts konklusjon var at «politikere og embetsmenn ser ut til å rettferdiggjøre sin rett til å lyve når det gjelder spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet, krig og fred».  

Den 13.  oktober 1983 ble det gjennomført beslag i redaksjonen til avisen Ikkevold. Samme kveld ble hjemmene til 12 medarbeidere ransaket. Ikkevold ble i første  rettsinnsats  dømt etter spionparagrafen  for å ha publisert opplysninger om amerikanske baser og lyttestasjoner, men ble endelig frikjent med en stemmes overvekt i Høyesterett i 1986.

I boken Skjult dagsorden: mediene og de hemmelige tjenestene (1988) viser Finn Sjue og Bjørn Nilsen at norsk etterretning for å skaffe opplysninger til etterretning ofte debriefet norske journalister ved retur fra konfliktsoner. Boken la fram nye  bevis på de nære båndene mellom amerikansk og norsk etterretning, både bilateralt samarbeid og innenfor NATOs rammer.

Den tidligere NRK- journalisten Bård Wormdal har i sine bøker, senest i Spionbasen – den ukjemte historien om CIA og Norge (2023) vist at Norge har en særskilt sentral rolle i USAs etterretning. Ofte basert på bilaterale avtaler som har vært utenfor Stortingets kontroll. Wormdal fikk i 2024 Norsk Presseforbunds åpenhetspris for sine tre bøker «Satellittkrigen», «Spionbasen» og «Spionkrigen». I juryen begrunnelse heter det:

«Gjennom sine bøker har han utfordret offisielle fremstillinger. Han har skapt rom for en bredere diskusjon om Norges rolle i internasjonal etterretning og vårt samarbeid med USA». Wormdal har på Facebook avdekket at kritiske reportasjer om etterretningssamarbeidet mellom USA og NRK ble sensurert av NRK da han var ansatt der som journalist. Lærdommene er at vi ikke må være naive om hva som foregår i kulissene når det gjelder vå medievirkelighet der stormakter er involvert.