Den usynlige militariseringen av Svalbard

Av Rune Ottosen, professor emeritus OsloMet - storbyuniversitetet

 Dette er en litt lenger versjon av et debattinnlegg i Dag og Tid - publisert 26. mars 2021

Jeg har lest Halvor Tjønns interessante artikkel om økt press mot Svalbard og hørt på Dag og Tids podcast om samme tema. Det trengs fortsatt debatt om dette viktige temaet. Jeg er enig med Tjønn i at problemene står i kø for Norge på Svalbard og er gjerne med på forslaget om å styrke den politiske ledelsen av Svalbard-politikken med en egen statssekretærstilling. 

Jeg vil bidra til debatten med å fokusere på artikkel ni som forbyr militær aktivitet på Svalbard. Svalbardtraktaten ble signert for 100 år siden og var tilpasset datidens militærteknologi. Bestemmelsen i artikkel ni er ikke et forbud mot all militær aktivitet. Den retter seg kun mot krigshandlinger eller aktivitet som har krigsformål og anlegg av flåtebaser eller infrastruktur som kan klassifiseres som befestninger. Den er ikke tilpasset dagens elektroniske krigsteknologi som gjør Svalbard særlig sårbart i det geopolitiske maktspillet. Mer enn noe annet representerer Svalsat-stasjonen de mange dilemmaene i Svalbardtraktatens gråsoner mellom det militære og sivile samfunnet. De synlige kuplene på Platåfjellet fem kilometer fra Longyearbyen representerer et episenter for kommunikasjonen mellom satelittene i verdensrommet som kan lastes ned og sendes til fastlandet via en fiberkabel som delvis er finansiert av amerikansk etterretning. Dette er verdens mest brukte bakkestasjon der ca 100 antenner tar imot signaler fra  40 000 satelittpasseringer i måneden.  Svalsat startet opp i 1997 og er en stasjon i firmaet Kongsberg Satellite Services (KSAT). KSAT er en del av Kongsbergruppen, en viktig våpeneksportør og en del av det norske militære industrielle kompleks som har tett samarbeide med NASA, den europeiske organisasjonen for meterologisatelitter (EUMASAT) og den amerikanske værvarslingstjenesten NOAA. Svalsat er en sivil virksomhet med både militære og sivile potensielle kunder (dual use), og er underlagt kontroll av norske myndigheter. For å hindre at stasjonen bryter med Svalbardtraktatens bestemmelse mot militær virksomhet ble det i 1999 laget en forskrift som gjelder spesielt for Svalbard. Det er blant annet forbudt å prossessuere data som er beregnet for militære formål, og det er ikke tillatt å bruke data fra Svalsat som utgangspunkt for militær ledelse og det er forbudt å styre satelittene mot spesifikke militære mål. Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Forsvarets Forskningsinstitutt  (FFI) som utøver tilsyn med Svalsat. Jeg har i en artikkelserie i Forsvarets Forum lenke :https://forsvaretsforum.no/kronikk-nordomradene-sikkerhetspolitikk/svalbard-under-press--det-vi-snakker-lite-om/185686 nylig blant annet argumentert for at Svalbard med hjelp av elektroniske signaler i tiltagene grad trekkes inn i Norges nye geopolitiske rolle som bryter med etterkrigstidens prinsipp om beroligelse og avskrekking i forhold til Russland. Dette er ingen enkel balansegang for Norge. Militarisering av verdensrommet der Kina og Russland de senere år har blitt mer aggressiv, gjør det ikke enklere. Bård Wormdal har i bøkene Satelittkrigen og Spionbasen argumentert for at Norge gjennom salg av militær-relevant informasjon via «dual use» er interessant for USAs droneprogram. Programmet drives av CIA og under president Trump fikk CIA  utvidete fullmakter til selv å bestemme mål (antatte terrorister). Siden 2003 har CIA utført over flere tusen amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria. Trump hadde i sin presidenttid  ambisjon om å kontrollere verdensrommet militært. Han etablerte i 2020 et eget departement for rommakt. Det ventes økt press fra USA for å trekke Norge tettere inn i dette programmet.WikiLeaks dokumenter at NASA er en viktig aktør og kunde for Svalsat. I en avtale fra 1956 går det fram at NASA forplikter seg til å dele etterretningsdata fra verdensrommet med CIA. Et gjensidig samarbeid der CIA skal yte teknisk assistanse mot at NASA gir CIA etterretningsdata fra verdensrommet. I mai 2020 lanserte president Trump sin nye «US Space Force» og proklamerte USA som den ledende atommakten i verdensrommet.

Dette blir diskutert i den nye doktrinen som ble lansert av Trump 9. desember 2020, rett før han motvillig måtte forberede seg på å forlate Det hvite hus. Her sies det rett ut at kommersielle aktører som Svalsat vil spille en sentral rolle i den nye rompolitikken. Alle stormaktene øker spenningen i nordområdene. Det gjelder også vår nærmeste allierte som kan trekke Norge inn i dette farlige spillet, jmfr. Unni Wilhelmsen og Tormod Heiers bidrag til debatten. Kanskje Svalbardtraktaten bør revideres slik at den kan blir mer realistisk og relevant?