Er journalister blitt fritt vilt?
Mange ble sjokkert da den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia 16. oktober ble drept av en bilbombe. Hun var en anerkjent undersøkende journalist som rapporterte om økonomisk kriminalitet. Det sies at hun holdt på med en undersøkelse økonomisk kriminalitet knyttet til smugling av flyktninger. 10 personer ble nylig arrestert, mistenkt for å ha en tilknytning til udåden. Journalister drept på jobb midt i Europa? Hvor vanlig er det? Det har skjedd før. I 1996 ble den irske reporteren Veronica Guering ble skutt på åpen gate mens hun skrev om narkotika-mafiaen. I andre deler av verden er det dessverre svært vanlig at journalister blir drept på jobb. Mexico er blant verstingene når det gjelder drap på journalister. Bare i 2017 ble 11 journalister drept. Det er ikke tilfeldig at narkotikakarteller og omfattende korrupsjon er en del av problemet. Nesten ingen journalistdrap blir oppklart. I løpet av de siste ti årene har minst 500 journalister blitt drept, og langt flere har blitt utsatt for vold, trusler og ulovlige arrestasjoner.
Det er bra at mordet på Daphne Caruna Galizia blir etterforsket og noen stilt til ansvar. Det er dessverre unntaket snarere enn regelen. De fleste angrepene på journalister blir aldri etterforsket, og gjerningsmennene går fri i 9 av 10 tilfeller. Fordi dette er et globalt omfattende problem er drap og forfølgelse av journalister høyt prioritert av UNESCO og FN systemet. Som medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen deltok jeg på en spesialkonferanse i Geneve 2. juni 2017 der problemet med straffefrihet for drap på journalister ble behandlet. En tiltaksplan mot drap på journalister ble vedtatt og UNESCOs generalkonferanse sluttet seg i november i år til anbefalingene. Så kan man spørre seg om resolusjoner hjelper. Det bidrar i alle fall til å synliggjøre problemet.
Mange journalister blir drept på jobb i konfliktsoner. I et krigsherjet land som Syria ser vi at journalister bevisst blir drept for å hindre at de skal gjøre jobben sin
En undersøkelse blant 940 journalister i Europarådets medlemsland i 2016, viser at over halvparten klager over hets og trakassering. Dette får dessverre store konsekvenser for journalisters daglige arbeide. Min kollega Marte Høiby og jeg gjennomførte i 2015 en undersøkelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus blant mer enn hundre journalister og redaktører i åtte land. Her spurte vi både om hvilke voldelige hendelser og trusler de hadde vært utsatt for og hvilke konsekvenser dette fikk for deres arbeide. Godt over halvparten av journalistene vi har intervjuet sier at de selv har blitt mer restriktive med å dekke konflikt de siste fem årene. Tre fjerdedeler av redaksjonslederne sier de har blitt mer restriktive med å sende journalister til konfliktsoner. Når vi intervjuer journalister og redaktører forteller de om et arbeid preget av frykt, trusler, og seneffekter som går utover familie og venner. Over halvparten av journalistene vi har intervjuet rapporterer at de sliter med søvnløshet, engstelse og andre psykiske og fysiske plager. Størst usikkerhet opplever lokale journalister som oppholder seg over tid i området de dekker. Disse har ofte familien sin i området, og de får aldri fri fra farene. De beskytter seg ved stadig å endre arbeidsrutiner.
Det er også bekymringsfullt at i land der vi har tatt ytringsfrihet og journalisters sikkerhet som en selvfølgelige blir forholdene verre. USA president Donald Trump kommer jevnlig med verbale angrep på medier og journalister. Ifølge en rapport fra Committee to Protect journalists (CPJ) blir rettssikkerheten for journalister i USA stadig dårligere. I løpet av 2017 har minst 32 journalister blitt arrestert. Utstyr ble beslaglagt eller ødelagt. Det har blitt registret 35 fysiske angrep på journalister det siste året. Av disse ble 22 arrestert mens de dekke demonstrasjoner. Dette viser at det er en sammenheng mellom Trumps brutale retorikk og fysiske angrep på journalister som gjør jobben sin.
