Er Julian Assange en politisk fange?

Av Rune Ottosen Leder av varslerutvalget i Norsk PEN

Den politiske fangen Julian Assange sitter urettmessig fengslet i høyrisikofengslet Belmarsh utenfor London. Han har for mer enn et år siden sonet ferdig det eneste han er dømt for: brudd på kausjonsbestemmelsen i britisk rett. Smittesituasjonen i fengslet er alvorlig og advokatene frykter for hans liv fordi han har en kronisk lungelidelse. Den 4. januar 2021 blir kjennelsen om utlevering til USA offentlig. Han er tiltalt etter Espionage Act for å avdekke krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Saken vil bli ført for en spesialdomstol uten vanlig rettsikkerhetsgarantier i Virgina. Juryen vil sannsynligvis bestå av folk med tilknytning til etterretning som holder til her.

I løpet av rettssaken i høst ble det klart at det er en nøye sammenheng mellom rettsprosessen mot Assange og president Trumps korstog mot journalister. Trump hater journalister fordi de avdekker maktovergrep og kritikkverdige forhold. Trumps «America first»- prosjekt innebærer også at makten skal få være i fred. Det at Assange og WikiLeaks avdekket deres krigsforbrytelser blir ikke tålt og skal hevnes. USAs advokater la ikke skjul på at det er viktig å få Assange dømt for avskrekke andre journalister fra å lekke hemmelige materiale Makten tålte ikke at deres grove overgrep og krigsforbrytelser ble vist fram for all verden. Og vel og merke: Ingen er noensinne blitt tiltalt for mange av de krigsforbrytelsene som ble avdekket. Donald Trump sa allerede i november 2010 at Assange burde henrettes. WikiLeaks samarbeidet med toneangivende medier som New York Times. Obamas advokater gjorde det klart at man ikke kunne tiltale Assange uten samtidig å tiltale New York Times som hadde publisert det samme materialet. Donald Trump omgjorde beslutningen og startet prosessen mot Assange i 2017.

I rettssaken i høst ble det klargjort at Trumps reversering av Obama administrasjonen beslutning er et ledd i et mønster. Trump-administrasjonen tar ikke så nøye på prinsippet om domstolens uavhengighet. Det er først når man går inn i sakens dokumenter det blir klart hvilken sentral rolle utenriksminister Mike Pompeo har i den mangeårige hatkampanjen mot Julian Assange. Den samme mannen som offentlig har sagt han planlegger for Trumps andre periode til tross for at han tapte valget. Pompeo, er tidligere CIA-sjef. CIAs torturregime i den såkalte krigen mot terror under George W. Bush er helt sentralt i WikiLeaks avsløringer. Assanges advokater har dokumentert i rettsaken i høst at dette er en politisk prosess. Dette er et helt sentralt punkt. Ifølge utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA kan personer som er dømt for politiske forhold ikke utleveres. Derfor er kampanjen mot Assange designet slik at han skal framstilles om en vanlig kriminell. PR-agentene i CIA og Pentagon laget en utredning allerede i 2010 som konkluderte med at den viktigste mediestrategien for å få fokus bort fra alle de alvorlige og massive krigsforbrytelsene som ble avdekket av WikiLeaks, var å sverte personen Julian Assange. Den kampanjen hadde utvilsomt effekt og er nok en medvirkende årsak til at internasjonale og norske medier har vist påfallende liten interesse for den rettsprosessen som har pågått i høst. Det har vært stille om den store rettsskandalen i Sverige der FNs spesialrapportør Nils Melzer har avdekket et samarbeid mellom svenske og britiske juridiske myndigheter der målet var å holde anklagene mot Assange for seksuelle overgrep mot to svenske kvinner gående i domstolene så lenge som mulig. Det ble aldri reist tiltale. Selv etter at saken ble henlagt for ett år siden blir denne saken brukt mot ham.

Av norske medier var det bare Klassekampen som søkte akkreditering for å dekke saken og Yngvild Gotaas Torvik i Klassekampen eneste norske journalist som var til stede i den første rettsrunden i februar. Nå har fagbladet Journalisten fortjenestfullt nok tatt tak i norske mediers manglende interesse for saken. Heldigvis har både presseorganisasjonene og flere norske aviser på lederplass protestert mot en utlevering av Assange. Dette er prinsipielt viktig. De største internasjonale og norske mediene som tidligere har brukt mye mer plass på saker med potensielt negativ omtale av Assange, har ikke fulgt saken og heller ikke i særlig grad fokusert på ytringsfrihetsaspektet ved prosessen.

President Trump som likevel antagelig motvillig må forlate det hvite hus 20. januar vil etterlate seg et ettermæle der han eksplisitt slår fast at den grunnlovsfestede ytringsfriheten ikke skal gjelde for utenlandske journalister utenfor USAs grenser. Det vi nå ser er at en australsk statsborger kan risikere 175 års fengsel for noe han har publisert utenfor USA og for ting han har uttalt på konferanser i andre land. Dette vil skape en farlig presedens. Det gjør det mulig for USA å straffe journalister som avdekker sannheten om deres krigsforbrytelser uavhengig av hvor de befinner seg i verden. Alle som er tilhenger av ytringsfrihet bør jo stille seg spørsmålet. Hvem blir den neste?

Menneskerettsorganisasjoner som Amnesty og ytringsfrihetsorgansasjoner som Norsk PEN ble nektet adgang til de digitale overføringene av rettssaken i høst, enda vi først hadde fått tillatelse. Tidligere britisk ambassadør og menneskerettighetsaktivist Craig Murray rapporterte daglig fra galleriet og kommentert hindringer som ble lagt i veien for kommunikasjonen mellom Assangae og hans advokater. Lignende forhold var jeg og Katarina Goldfain Johnsen fra Norsk PEN vitne til under rettsaken i februar. Assange ble behandlet om en terrorist og måtte av og på med håndjern ut og inn av rettslokalene. Assange satt i glassbur bakerst i rettslokalet uten normal kommunikasjon med sine forsvarere, mens motparten advokater satt i tett kommunikasjon i rettsalen med tjenestemenn fra det amerikanske maktapparatet.

Vi har dårlig tid og det er ikke lenge til 4. januar. Det er dessverre ingen grunn til optimisme selv om Joe Biden havner i det Hvite hus. Biden var for Irak-krigen og er medskyldig i de krigsforbrytelsene som Assange er tiltalt for å ha avslørt.

Men ting tyder på at en voksende opinion utenfor makteliten begynner å skjønne at det er ytringsfrihetens framtid som står på spill. National Union of Journalists i England har nå bedt alle fagforeninger i Storbritannia om å aksjonere mot utlevering av Assange. Også det Europeiske journalistforbundet kom nylig med en klar støtteerklæring. I en felles uttalelse fra disse to journalistorganisasjonene blir det advart om at det er pressefriheten som står på spill dersom Julian Assange blir utlevert. Det advares spesielt om konsekvensen av å rettsforfølge journalister etter The Espionage Act. Journalisters rettsikkerhet undergraves.

Norsk PEN håper at norske journalister merker seg denne oppfordringen. Og følger opp med protester.

Publisert i Fagbladet Journalisten 27. november 2020.