Nominasjon av Julian Assange til Nobels fredspris
Av Elisabeth Eide, Professor Emerita, OsloMet - storbyuniversitetet og Rune Ottosen, Professor Emeritus, OsloMet - storbyuniversitetet
Undertegnede vil med dette nominere Julian Assange, journalist og publisist, til Nobels Fredspris.
Julian Assange har ved å publisere dokumenter om krigsforbrytelser fra USA og alliertes side bidratt til en global offentlig debatt om deres krigføring, med spesiell vekt på krigene i Afghanistan og Irak. Om slike forbrytelser får fortsette upåaktet, skaper krigførende stormakter og allianser illusjoner om «rene» kriger, mot forbryterske «andre»; i en tid der grundigere undersøkelser vedrørende overgrep tilsier at de oftest er mer likelig fordelt.
Derfor er Assanges avsløringer viktige. Nyere kriger krever i stadig større grad sivile ofre, og våpnene som blir brukt, blir mer sofistikerte, noen med menneskelige konsekvenser langt inn i framtiden.
Assange sitter fengslet i Storbritannia i påvente av en mulig utlevering til USA der han er tiltalt og risikerer 175 års fengsel etter Espionage Act. Det vil skape en farlig presedens og bidra til nedkjøing av den offentlige debatten hvis avsløring av krigsforbrytelser blir behandlet som alvorlige kriminelle handlinger på linje med landsforræderi.
En rekke medier i Norge og andre land har bidratt til å gjøre Wikileaks’ avsløringer kjent, og har dermed styrket så vel kunnskapsgrunnlaget om moderne kriger, som ytringsfriheten knyttet til sensitive spørsmål om krigshandlingers legitimitet. Dette kunne de ikke gjort uten Assanges modige innsats for å bringe krigens mørke sider fram i lyset.
Det krever stort mot å forsvare ytringsfriheten ved å få ut informasjon om maktmisbruk i krig på dette kanskje aller vanskeligste samfunnsområdet. Borgernes rett til informasjon er en forutsetning for demokratiet. Uten et demokrati basert på opplyste borgere kan ikke maktmisbruk og overgrep korrigeres og endres. Julian Assange har her forsvart demokratiets kjerne. Som flere forgjengere har han ivaretatt rollen som varsler på dette sensitive området, en rolle som ofte blir kritisert i samtiden, men som når historien skal skrives i ettertid, blir anerkjent som svært betydningsfull.
