Oppdrettsanlegg i Kverhella: En varslet katastrofe
Min fetter Stein Ottosen og jeg har skrevet et innlegg i Firda 10. august 2018 der vi protesterer mot planer om oppdrettsanlegg ved våre fedres barndomshjem.
Vi er to fettere som står ved våre fedres barndomshjem på Kverhella, ytterst mot havet i Solund kommune. Vi er omgitt avvakker og urørt natur i det våre fedre kalte «nærmeste nabo til England», lovprist av reiselivsjournalister som en perle av de sjeldne.
Neste sommer ligger det kanskje et oppdrettsanlegg bokstavelig talt rett utenfor stuedøra. Hvordan kan dette forenes med Solund kommunes strandsoneanalyse (2007) som har uttalt at det bare skal være turistnæring på Kverhella? Denne analysen har lokalsamfunnet tatt konsekvensen av og investert millioner i oppgradering av hus og bygging av ny vei. At Solund kommune i kommuneplanen for 2008 så åpner for å legge et oppdrettsanlegg akkurat her, er for oss uforståelig. Derfor har grunneierne på Kverhella nå skrevet et brev til kommunen, der de ber kommunen om å gjøre et nytt vedtak i denne saken. Det er minst seks grunner til at denne planen er uakseptabel:
De lokale værforholdene vil innebære en stor risiko for anlegget. Folk i lokalsamfunnet vet at akkurat dette havområdet er blant de mest risikofylte på grunn av bunn- og vindforhold. Kverhelleskjeret, er et av festepunktene for anlegget,Sør for skjæret ligger grunnen Stabben som noen steder ikke er mer enn 10 meter dyp. Når vindstormen fra sørvest treffer Stabben blir bølgene kastet med stor kraft innover. Havet virvles opp, og bølgene går i flere retninger. Et oppdrettsanlegg her er risikofylt prosjekt, ikke bare med hensyn til fisken, men også for de som skal ferdes i anlegget. Som en lokal fisker uttrykte det: «Dette er reine galskapen».
Anlegget er tenkt plassert ved innløpet til Sognefjorden, der det meste av laksen passerer på vei til de 15 lakseelvene i fjorden, med Lærdalselva i spissen. Det er utrolig å tenke seg at et anlegg like ved hovedferdselsåren for en truet laksestamme ikke vil gjøre skade på villaksbestanden.
Anlegget vil innebære en urimelig stengsel for den lokale båttrafikken. Når vi skal vestover eller nordover fra Kverhella,vil anlegget ligge mitt i skipsleia vår.
Anlegget vil bli plassert i nærheten av gyteområder for flyndre. Gyteområdet for flyndre har vært innrapportert før, både til Universitetet og fylkesmannen av Stein Ottosen. Solund kommune er gjort kjent med det samme. Denne gytebestanden ble kraftig rammet av det store oljeutslippet fra den forliste bulkskipet Mercantil Marica i 1989.
Den eneste fiskeplassen i Rørdalsfjorden med gangavstand fra Kverhella ligger på Grøneneset. Dette kunne utbyggerne og lokalpolitikere ha konstatert ved selvsyn på en befaring. Hvis en slik befaring har funnet sted har lokalsamfunnet ikke vært varslet. Det drives god lokalturisme i bygda med utleie av båt og hytter. Utlendinger og nordmenn søker seg hit for å oppleve urørt natur. På samme tid som kunngjøringen om oppdrettsanlegget ble offentligjort, ble er en stor artikkel om Norge i National Geographic Traveller publisert, der Kverhella var en av attraksjonene. To hundre meter herfra skal det altså plasseres et oppdrettsanlegg som med fordel kunne hatt en mer diskre og mindre utsatt tilværelse.
Vi er innforstått med at det er en interessekonflikt mellom lokale hensyn og behov for ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Men også næringen selv og politikerne bør avveie de motstridene hensyn ved valg av plassering av nye oppdrettsanlegg. Skal det satses langsiktig på lokalturisme må dette med i vurderingen. Vi vil advare politikere om ukritisk å godta forsikring fra utbyggere om at det er tatt hensyn til lokale forhold. Vi minner om at Rørdalsfjorden er en liten og sårbar fjord og at fylkesmannen har truet med å stanse et fiskeoppdretts anlegg i Masfjorden i Hordaland. Bergens Tidende har i en reportasje i 2017 skrevet at siden 2011 har oksygennivået gått jevnt nedover, og nær bunnen av fjorden er vannet nå i den laveste klassen for kvalitet.
Lokale protester blir ofte avfeid med at hensyn må veies opp mot hverandre. I dette tilfellet kan vi ikke skjønne annet enn at det er gjort for dårlig jobb med konsekvensutredning. Lokalsamfunnet har innstendig bedt kommunestyret fatte et nytt vedtak der de erkjenner at denne lokaliteten ikke er egnet for oppdrett.
Lokalsamfunnet har som nevnt vært hardt rammet av en tidligere miljøkastrofe. Den 21. oktober 1989 ble det lokale kystområdet rammet av et utslipp på 15000 tonn råolje. Ulykker kan skje og ingen politikere kan klandres for ikke å ha tatt hensyn som kunne forebygge den katastrofen. Men denne erfaringen har gjort oss skeptiske til forsikringer fra eksperter. Den gang hadde eksperter beregnet at oljen for det meste ville forsvinne til havs ved et større utslipp. Kort tid etter stod lokalbefolkningen og andre frivillige og spadde seig råolje fra strendene. Det ble senere gjort undersøkelser om oljens påvirkning på fiskebestanden som konkluderte med at utslippet hadde hatt liten innvirkning på gytebestanden. Vi som fisker her vet at dette ikke medførte riktighet, og rapporterte dette til ansvarlige myndigheter. Vi påviste at en av de lokale yngelbestandene av ål og flyndre nesten var utradert på Kverhella.
I løpet av de siste tredve årene har alt som fantes av sjøhus og brygger på Kverhella borsett fra ètt blitt borte - knust av vinterstormene. Vi har, i noen tilfelle, vært hjelpeløse tilskuere til sjøens herjinger. Og Kverhella ligger i lei forhold til det påtenkte anlegget.
Det vi nå står overfor er en varslet katastrofe. Politikerne i Solund kommune og fylkeskommunale myndigheter bør spørre seg hva de skal si den dagen merdene blir ødelagt i en vinterstorm.
Denne lokaliteten er livsfarlig, både for mennesker og oppdrettsfisk.
