Hva skjedde i Assange-saken 27.-28 10.?

Jeg tilbrakte to dager foran skjermen og fulgte rettshøringen fra High Court i London. Jeg ble intervjuet av Journalisten i forkant av rettssaken. Her er en oppsummering på Norsk PENs hjemmeside. Jeg diskuterte det også i Dagsnytt 18. Siden det ikke er mye man får sagt i et kort intervju vil jeg her dele en refleksjon om begrensningen ved å følge en rettsak digitalt:Hovedpersonen Assange ønsket, ifølge hans partner Stella Morris, å være til stede i retten. Fra dommernes side ble fraværet begrunnet med et diffust utsagn om «medisinering», noe som blir blankt avvist av Morris på Twitter. Første dagen fulgte Assange saken fra et videorom i Belmarsh høyrisikofengsel. Siden hans mentale tilstand og et mulig selvmord var hovedtema for forhandlingene er det en klar begrensing at retten selv ikke kunne observere han. Vi som fulgte saken digitalt hadde to skjermbilder ved siden av hverandre med ulike vinkler fra rettslokalene. Her så vi dommerne i sine parykker og kapper opphøyd i et klassisk britisk rettslokale. I det ene billedhjørne så vi så vidt deler av en skjerm som jeg etter en stund skjønte var videobilde av Assange på videolink fra Belmarsh. Kun i noe få sekunder i løpet av første dagen fikk vi et kort glimt av hovedpersonen i saken. Her så vi en åpenbart plaget mann som så tynnere ut enn de siste bildene fra ambassadeoppholdet. I verste fall kan de samme dommerne som mente han ikke var frisk nok til å være i retten sende han til en uviss framtid i USA der de sakkyndige fortsatt mener at det er stor selvmordsfare. Men så slapp de å se han i øynene da. Så må vi ikke miste av syne at han nå sitter som politisk fange uten noen dom. Og at CIA har planlagt å bortføre å drepe han. Alt dette skjer fordi han publiserte sann dokumentasjon om USAs grove krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak gjennom WikiLeaks.

Previous
Previous

Innlegg på konferansen Safety of journalists

Next
Next

Foran den avgjørende rettsrunden om Assange