Takk for opplevelsen - vi sees i EM

Så var det over. Jeg sitter igjen med en blanding av tomhet og takknemlighet. Tomhet fordi det er over, og sinne over måten det skjedde på. Når alle kan se at ballen treffer kameraledningen, mens FIFA hevder at sensoren i ballen ikke registrerte noen berøring, da vet vi at dagens VAR-system har spilt fallitt. Og når en feilaktig dommeravgjørelse om frispark mot Haaland sikrer England en semifinaleplass på bekostning av Norge, er det grunn til bekymring for fotballens framtid under FIFA.

Samtidig må det sies at også England fikk en straffe annullert. Til syvende og sist var vi ikke gode nok da det gjaldt. Marginene var ikke på vår side.

Likevel er det gleden over de store øyeblikkene som sitter sterkest igjen. Jeg så kampen mot Brasil og kvartfinalen på Scotsman. Iført den samme Norge-drakten som jeg hadde på under kampen mot Brasil i Marseille i 1998, fikk jeg igjen oppleve euforien og fellesskapet – noe som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Etter seieren mot Brasil gikk jeg fra Scotsman til Majorstua, forbi tusenvis av roende og jublende mennesker foran Slottet, og gledet meg over stemningen. Jeg satte meg ikke ned for å ro; balansen min er ikke god nok til det. Etter kvartfinalen tok jeg derimot T-banen hjem i skuffelse.

Men skuffelsen går over. De gode minnene vil vare for alltid. Om to år er vi tilbake i EM. Kanskje får vi til og med oppleve at UEFA står opp mot FIFA og arrangerer et europamesterskap uten VAR, der det beste laget vinner. Det er lov å håpe.