Assange risikerer 175-års fengsel - hvem blir den neste?

Av Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Varslerutvalg

Det amerikanske Justisdepartementet utvidet 24. juni tiltalen mot Julian Assange. Det er ingen nye punkter utover de 18 punktene som lå i den opprinnelige tiltalen. Det nye er at påstanden om at Assange skal ha gjort seg skyldig i lovstridig hacking konkretiseres ytterligere. Assange anklages nå blant annet for å ha prøvd å rekruttere hackere fra gruppen “Anonymous” under konferanser i Europa og Asia. Hvis man leser den nye tiltalen kommer det fram at et av punktene omfatter en konferanse i Malaysia der han oppfordret hackere til å avdekke krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Tenk over dette: En australsk statsborger risikerer lang fengselsstraff i USA, blant annet for noe han har sagt på en konferanse i et tredje land.

Det kan være grunn til å reflektere over hvorfor disse utvidelsene kommer nå og hva de konkret innebærer. Norsk PEN mener at den pågående kampen mot utlevering av Julian Assange fra Storbritannia til USA må sees i sammenheng med en pågående kamp mot press på ytringsfriheten i global målestokk. Grunnleggeren av WikiLeaks risikerer 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan i 2010. Assanges advokat Barry Pollack sier til nyhetsbyrået AP at amerikanske myndigheters jakt på Assange utgjør en trussel mot journalister over hele verden, og mot “folkets rett til å få vite” og at den utvidete tiltalen ikke representerer noe prinsipielt nytt. Vår vurdering er at den utvidete siktelsen kan være uttrykk for at kampen for å få utlevert Assange er på defensiven og at stadig flere ser at trussel om lang fengselsstraff for Assange er en trussel mot retten til avslørende, kritisk journalistikk.

Det har gått de fleste nyhetsmedier i Norge hus forbi at Europarådets parlamentarikerforsamling 28. januar vedtok en resolusjon der det slås fast at en utlevering av Assange vil skape en farlig presedens i kampen for sikkerhet for journalister.

Medlemstatene oppfordres til å reagere og viser til en rapport fra FNs spesialrapportør mot tortur, Finn Melzer fra 1. november 2019 som konkluderer med at Assange umiddelbart må løslates. Ingjerd Schou fra Høyre og Lise Chrisophersen fra Arbeiderpartiet var til stede og stemte for resolusjonen. Forplikter ikke dette det norske Stortinget til å gripe fatt i denne alvorlige situasjonen? Dette vedtaket skjedde før rettssaken mot Assange i februar. Det vakte forbausende liten oppmerksomhet i norske medier at Assange ble behandlet på en uverdig måte. Han var plassert bakerst i lokalene i et glassbur uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater. Han ble påsatt håndjern ut inn av rettslokalene og kroppsvisitert på en måte som lignet på ren trakassering. Dette vet vi fordi vi var der. Norsk PEN følger saken nøye og vil være til stede når rettssaken fortsetter i september.

Siden februar har Belmarsh-fengslet blitt hardt rammet av corona-viruset. Assange har en kronisk lungesykdom og burde vært løslatt av medisinske grunner. Frykt for coronasmitte har bidratt til at han ikke får ha normal kontakt med sine advokater og hindres i normale saksforberedelser.

Nils Melzer har anklaget svenske domstoler for å ha konspirert med britisk rettsvesen for å holde overgrepsanklagen mot Assange gående i ni år uten tiltale. Saken ble endelig henlagt i fjor høst. Hverken svenske eller norske medier har fanget opp det viktige nyhetspoenget at Melzer som FN-representant i sterke ordelag anklager svenske myndigheter for å ha fabrikkert bevis i saken mot Assange. Svenske myndigheter eneste svar er at de ikke kan blande seg inn i domstolens arbeide.

Til dette har Melzers replisert at i så fall må Sverige trekke seg fra FNs torturkonvensjon som forplikter regjeringer til å gripe inn mot tortur. Ingen toneangivende medier har utfordret svenske myndigheter mot de oppsiktsvekkende anklagene.. Den svenske presseveteranen og redaktøren Arne Ruth har tatt initiativ til et opprop til støtte for Assange. Han har i brev (se vedlegg) til den svenske utenriksministeren krevet at svenske myndigheter svarer på den alvorlige kritikken og han kritiserer svenske medier for selvsensur ved ikke å ha omtalt de alvorlige beskyldningene fra en FN-talsmann. Han har uttalt at det nå må press fra utlandet til for å få oppmerksomhet rundt saken i svensk offentlighet. Kanskje norske journalister kan bidra til dette presset?

I den før omtalte uttalelsen fra Europarådets parlamentarikere blir det uttrykt bekymring for varsleres vilkår i denne vanskelige tiden for pressefriheten. Norske medier har i det siste bidratt til å sette kritisk søkelys på angrepet på journalister i USA. Fysiske angrep fra amerikansk politi og verbale angrep fra president Trump er et viktig bakteppe når vi skal forstå den kritiske situasjonen som møter Assange ved en eventuell utlevering. Han blir tiltalt etter spionparagrafen i en spesialdomstol uten normale rettssikkerhetsgarantier. Bør ikke dette bekymre norske medier? Hvem blir den neste? Presidenten har gjennom sine nylige angrep og trusler mot Den internasjonale straffedomstolen og deres ansatte vist en skremmende mangel på respekt for internasjonale menneskerettigheter.

Norsk PEN mener at vi ikke kan forholde oss passive og se på at Assange blir utlevert til et land der rettsikkerheten er under press, der han risikerer en lang fengselsstraff for å ha avdekket krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Vi håper norske medier er av samme oppfatning.

Artikkelen ble publisert på Medier24, 1. juli 2020.