Norge gjør nordområdene kaldere
Av Rune Ottosen
Norge troner på toppen av pressefrihetsrankingen til Reportere uten grenser. Det forplikter. Som kontrast er Russsland på 149 plass med et langt synderegister i anslag mot ytringsfriheten. Tiltagende press mot uavhengig journalistikk utvisning av journalist Thomas Nilsen Berents Observere er et eksempel. Angrepene på pressefriheten i Russland er blitt verre etter protestbølgen mot president Putin i 2011 med tiltagende kontroll av Internett, trakassering av journalister og bloggere. Mange eksempler på fengsling av journalister med begrunnelse i anti-terrorlovgivning. Stempling av opposisjonelle og kritiske journalister som «utenlandske agenter». Alt dette har blitt skjerpet etter den folkerettsstridige annekteringen av Krim i 2014. De påfølgende sanksjonene fra Vesten har skjerpet forholdet mellom Vesten og Russland og resultert i økt spenning i nordområdene som vi skal komme tilbake til i denne debatten og som Nilsen har gitt flere eksempler p i sin innledning.
Siden Norsk Pen er ytringsfrihet på den globale arena hører det med til dette bilde at presse- og ytringsfriheten er under press i hele verden. Også hos vår nære allierte USA. USA raser nå nedover på den samme statistikken jeg nevnte og ligger nå på 45 plass. Dette bør bekymre oss siden USA er vår nærmeste alliert og nå en drivkraft i økt spenning i nordområdene. Hvis vi ser på den siste tids uroligheter har angrepet på kritiske journalister økt. Både ved fysiske angrep fra politi og Nasjonalgarden mot journalister som dekker urolighetene, men også verbale angrep fra president Trump som burde være fremmed i et demokrati. Det er faktisk en del paralleller nå til Putin oppførsel ved at han stempler legitime opposisjonsgrupper som ANTIFA som terrorister, truer med restriksjoner mot sosiale medier, inkludert sin egen foretrukne plattform, Twitter. Vi har sett en bølge av politivold etter drapet på George Floyd. Nasjonalgarden er satt inn mot demonstranter og Trump har truet med å sette hæren. Dette har i disse dagene toppet seg med et mønster der angrepet på journalister og medier som har foregått systematisk over flere år.
Hvis vi ser dette i et større perspektiv er det makten som slår nådeløst til mot varslere og legitime avsløringer. Hvis vi flytter blikket til Moskva igjen så sitter Edward Snowden der i eksil for å ha gjort oss alle den tjenesten å avsløre massiv overvåking også i strid med amerikansk lov. Han risikerer tiltale etter Espionaege act og tiår bak murene hvis han vender tilbake til USA. Dette angår oss i Norge og den debatten vi nå fører her i dag direkte fordi Snowden har avdekket et hemmelig bilateralt samarbeide mellom etterretningsorganisasjonene NSA og CIA og norsk etterretning. Blant annet ved at norske radaranlegg både i Vardø og ved Hønefoss, er sentrale som redskaper i amerikansk global krigføring ved hjelp av dronekrigføring. At dette har økt spenning en i nord og vekker reaksjoner i Russland vet vi gjennom Bård Wormdals bøker Satelittkrigen og Spionbasen og gjennom udersøkende journalistikk i NRK. Dette samarbeide om radaranlegg blant annet Globus III bidrar til økt spenning mellom Norge og Russland. Norsk Pen arrangert oktober 2018 arrangerte Norsk et debattmøte med organisasjonen Arctica i Longyerbyen på Svalbard for å få økt oppmerksomhet hvilken utfordringer dette er for Svalbardtraktaten. I det hele tatt trenger vi mer debatt om den økte spenningen i nord. Og vi bør stille oss spørsmålet hva vi kan gjøre for bidra til mindre spent forhold. Da må i også snakke ærlig om hvordan endring i norsk basepolitikk med flere amerikanske soldater på norsk jord og stadig norsk integrering i USAs atomstrategi senest eksemplifisert med at norske fly nylig trente i offensive operasjoner med amerikanske strategiske bombefly B I.
Et første skritt mot avspenning er å se oss selv utenfra. Edward Snowden har selv påpekt skjebnefellskap mellom sin egen situasjon og varsleren Chelsea Manning som ble dømt til over 30 års fengsel for å ha lekket informasjon om USAs krigsforbrytelser i Irsk og Afghanistan i 2010. Julian Assange som gjennom Wikileaks publiserte dette materiale risikererer nå 175 års fengsel hvis han blitt itlevert fra Storbritannia og dømt etter Espionage act. Derfor har Norsk Pen engasjert seg i denne saken som et globalt ytringsfrihetsspørsmål. Det dreier seg om retten til å avdekke maktmisbruk som både Thomas Nilsen har gjort i Russland og som Snowden, Manning og Assange har gjort overfor. Hvis norske journalister skal utfordre den økte spenningen i nordområdene må man vite hvilken motstander man står overfor. Og vi i Norge må jo spørre oss om vi er tjent med denne økte spenningen i nord som Thomas Nilsen så glimrende har beskrevet i sine artikler Barents Observere.
